Av forskjellige
grunner
hadde Trond
solgt
sin
halvpart av
båten ISOLDE, en
Tristan
301, et
par år
tidligere.
Sommeren 1995, som var god og varm, ble mye tid tilbrakt på forskjellige brygger rundt om i østlandsområdet. Lengsel etter båt igjen var mildt sagt stor og vi tittet på ”tusenvis”
J
av båter.
Vi fikk etter hvert en del tanker og ideer om hva vi var på jakt etter og helt i begynnelsen av september såg vi en annonse i Aftenposten som fenget oss.
Velutstyrt Sandvik 25 AC.
Til salgs kr. 85 000,- evt. m/
bryggeplass i Fredrikstad.
Tlf.----
|
Tok kontakt og et par dager senere var vi på vei til Fredrikstad for å møte eieren av båten. Den låg i Tosekilen og vi kjørte sammen dit. Båten såg grei ut den, skroget såg bra ut, motoren var nyoverhalt, (eier var maskinist) og det elektriske anlegget var nytt. Det var satt inn nytt Webasto varmeanlegg og en liten septiktank på 20 l, men interiørmessig ellers trengte båten en real oppgradering. Den ble prøvekjørt og undersøkt på alle mulige vis. Vi såg mulighetene som låg i denne båten og det ble prutet på prisen. Det ble godtatt til et vist punkt men ikke lenger.
Vi hadde vel allerede bestemt oss før vi gikk der ifra, men vi ville ta betenkningstid.
Tok oss en tur ned igjen søndagen etter, for å se på den alene og da bestemte vi oss for at denne ville vi ha.
Eier ble kontaktet og kjøpekontrakt ble undertegnet.
Så begynte vi å planlegge turen hjem med det nye vidunderet. Såpe og vaskesaker var helt nødvendig for det måtte skures før vi kunne ta ting i bruk. Klær og sengetøy, litt kjøkkenutstyr, redningsvester og mat måtte med, vi skulle bruke en dag på vasking og tre dager hjem. Og så var det verktøykassa da, kan ikke være uten den i en båt.
Vi ble kjørt ned til Tosekilen Torsdag morgen 21.9.95 og møtte selger for å få karter, ekkolodd og nøkler og de siste instrukser og han fikk med seg sine eiendeler. Gudrun starter med å vaske pantryet så vi kunne lage oss mat, mens Trond undersøkte motor og det elektriske. Så ble akterkabinen vasket så vi kunne legge oss et sted. Første stopp var Kjøkøy for å tanke ferskvann og diesel og der fikk vi også ligge over til dagen etter da det så sent i sesongen (slutten av september) ikke var så mye båter ute.
Fredag morgen våknet vi til nydelig vær og vi bestemte oss for å ta turen over fjorden og besøke noen venner som bor på Tjøme. Alt fungerte fint over fjorden og turen ble en nytelse i nydelig vær. Vi la oss på Havna for natten og fikk besøk i båten på ettermiddagen. Lørdag morgen var været like fint og vi startet på vei hjemover. Da vi nærmet oss Ramvikholmen utpå ettermiddagen bestemte vi oss for å ligge over der. Så langt hadde alt gått veldig bra og vi gledet oss til siste etappe.
Turen
fra
Ramvikholmen
og
hjem
ble
en prøvelse, vi
våknet
ved 3tiden på natten til et aldeles
forrykende
vær, det blåste og regnet fra alle
kanter
.
Sovnet
etter
hvert
igjen
og håpet at vinden ville gi seg på
morgenkvisten
. Alle
båtene
ble
liggende
og vente på at det skulle løye noe, det bruker ofte skje midt på dagen men det såg ikkje ut til at det ville gi seg. Ved 12tiden gikk de
første
seilbåtene
ut og en time
senere
fant vi ut at vi like godt kunne prøve vi også. Det var en del sjø den første biten med
bølger
på 2-3 m men da vi
rundet
Filtvet og krysset fjorden over til
Drøbak-siden
ble sjøen
roligere
. Regnet gjorde det hele
tiden.
Da vi
rundet
Tangen og kunne
se
Malmøya
var
gleden
stor. Mørket kom
sigende
,
og vi hadde brukt drøyt 7,5 time på turen.
Klokken hadde passert 19.30 før vi fikk lagt til på bryggeplassen vår og våte som katter tok vi bare med oss det vi måtte og kom oss
hjem
,
sultne
og slitne.
MEN VI HADDE FÅTT BÅTEN HJEM
TIL PADDA
OG DEN VAR VÅR, HURRA!!!!