Dagen etter var det klart for en flytur igjen og turen gikk denne gang fra Bismarck via Minneapolis til Houston i Texas. Nevøen til Trond bor utenfor Housten , et sted som heter Sugarland, og han ventet på oss på flyplassen. Han har bodd i USA i 15 år, reiste over for å studere og har blitt der. Han jobber i Texas instrunents , er gift og har to herlige små barn.
   Vi kom til Texas på en meget varm årstid, det var 35 - 40 grader i luften og med en luftfuktighet på 80 - 90 % blir det ikkje mye en er ute og nyter tilværelsen . Heldigvis var det aircondition alle steder, i bilene, i butikker , i køer ble vi dusjet av kaldt vann.

   Vi ble tatt med til NASA space center hvor vi var inne i skylab og såg X 38 – livbåten. Vi såg også Apollokapselen, månelandingsfartøyet, en kopi av månebilen og steiner fra månen etc.etc.

   Det var en varm opplevelse å være på NASA men heldigvis var det lite vi var ute og når vi måtte forflytte oss var det åpne busser med aircondition eller vanndusj . Det var i alle fall en spennende dag vi fikk der.

   Vi ble kjørt rundt i Houston og fikk med oss gallerier , historisk og botanisk museum og sommerfugl land. Vi var og såg en naturfilm fra Alaska på I MAX, og var innom et handlesenter hvor de hadde alt fra apotekervarer til matvarer og smaksprøver på polvarer. Her kunne man drikke seg godt på en snurr før man kom hjem .

   St. hans aften hadde Tor Erik ordnet bord for oss på en av byens beste restauranter og her ble vi vartet opp som om vi var kjendiser , masse nydelig mat og godt å drikke.

   Etter oppholdet i Housten skulle vi prøve oss på egen hånd . Vi hadde leid bil og skulle kjøre fra Housten til New Orleans, noe Trond grudde seg til. Med spagettier i fem etasjer og 6 -8 filer i hver kjøreretning er det ikkje lett å skjønne systemet i galskapen, men vi hadde fått god informasjon av Tor Erik om hvordan vi skulle lese skilter og avkjøringar. Det gikk over all forventning og snart var vi ute i sumpområdene mellom Lafayette og Baton Rouge. Det luktet råttent og trærne sto i vann, veien var bygd opp på påler og gikk liksom i lufta.

   I New Orleans hadde vi fått hotellrom i French Quarter og var spente på om vi ville finne frem. Det gikk greit å finne gaten vi skulle bo i men hvor var hotellet. Vi stopp for rødt lys og såg oss rundt, for vi skjønte at vi ikkje var langt unna. Men vi var nærmere en som så for vi stod rett utenfor hotellet. Flaks! Fikk parkert og sjekket inn før kunne innta Bourbon Street . Også her var det rimelig godt og varmt med høy luftfuktighet , men heldigvis deilig og avkjølt på rommet.

   En herlig by med en uforglemmelig stemming og forferdelig lukt enkelte steder. Det var musikk fra alle kanter, jazz, country, rockebarer, marionettmennesker på nesten alle gatehjørner, spisesteder og butikker med all slags fjas, og fult av liv og røre. Hele gata ble totalt forandret etter mørkets frembrud og hvor alle menneskene kom fra er helt umulig å si. Vi fikk sett byen og Bourbon Street på dagtid, fikk med oss når hjuldamperen kom og la til, var innom handlesenter og fant Cafè de Monde som vi var blitt anbefalt til ettermiddagskaffen.